Red.Anm.

I disse dager da vi nylig har hatt en tragisk ulykke med et stort fly over Atlanteren er det nok mange som får en økt frykt for å fly. Denne saken kommer også på det tidspunkt av året hvor mange nordmenn snart skal sette seg i fly på vei til sommerferie. Selv den mest hardbarkede flypassasjer kan nok få en liten klump i magen av de horrible nyhetene vi har måttet lese etter at AF 447 styrtet i havet. For å gjøre frykten enda større må vi leve med at vi ennå ikke vet hva som skjedde når AF 447 styrtet i havet. Så lenge de svarte boksene ikke er funnet og mengden deler funnet fra flyet fortsatt er minimalt så har man kun spekulasjoner å gå på. Og spekulasjoner kan man trygt si man får mye av om dagen. Spekulasjoner og medias katastrofemaksimering gjør lite for å roe ned den bekymrede mannen i gata før årets sydentur med billetter på Air Chance kjøpt for en slikk og ingenting på kinesisk nettauksjon.

Det er på dette punkt det kan være lurt å lene seg tilbake, ta en pust i bakken og se litt på realitetene rundt det å fly. De fleste husker vel Stig Helmer i Selskapsreisen der han lukket øynene, strakte armene rett ut til siden og sa ”Jag kan flyga, jag är inte rädd”.

Så hvorfor føles det for enkelte ubehagelig å fly kontra andre transportmidler?

Trass i alle argumenter fra eksperter så er det likevel mange som er redde eller skeptiske til å fly. Mange trenger også kursing for å motvirke flyskrekk.

Det er flere faktorer som uten grunn gir folk frykt for å fly:

1. Følelsen av å være hjelpeløs. Man kan ikke kontrollere dette selv. Man er høyt oppe i luften og kan også føle seg innestengt.
2. Når understell går ned og opp før og etter landing høres av og til lyder som er helt normale, men som kan skremme vannet av de som sitter og venter på at noe skal skje.
3. Turbulens (urolige luftstrømmer) fører til at flyet hopper litt opp og ned og fra side til side. De aller fleste opplever dette på enhver flight i større eller mindre grad, men dette er flyene bygget for og helt udramatisk. La oss også være så ærlige at vi innrømmer at biler humper litt opp og ned av og til også. Reaksjonene blant passasjerene på turbulens er som regel at man hører noen rope, noen skriker, noen, gråter, noen ber og noen strekker armene i været slik man gjør i berg og dalbane. Uansett er turbulens mest farlig for kabinpersonalet og de av passasjerene som ikke har skjønt at de bør sitte fastspent hele tiden (og alltid når lyset for setebeltet er slått på). Men om turbulensen kan være ubehagelig og få deg til å gripe tak i setet og sidemannen så husk altså at dette er et vanlig fenomen på de fleste flyturer og fly er bygget for å tåle turbulens. Vinger er fleksible og må være det. De fungerer som støt- vibrasjonsdempere for flyet. De er faktisk bygget for å kunne bøye seg ganske mye, for om de var stive ville de kunne sprekke opp over tid med mange flyturer med turbulens. Derfor kan man av og til se at de bøyer seg litt når man titter ut mot vingetuppene under flytur. Helt normalt men igjen noe som kan virke skremmende. Våre sanser får oss til å føle at fly i verste fall faller som murstein i det vi tror er luftlommer hvor all luft bare er borte. Realiteten er at luft ikke blir borte men kan variere i “tykkelse”, og det som føles som voldsomme fall er i realiteten mye mindre.  Og på den tiden du tror flyet har falt masse har det samtidig beveget seg atskillig mye mer fremover enn nedover. Så følelsen av å sitte i en “fallende murstein” er langt fra sannheten.
   Så sitt derfor alltid fastspent men ikke stram unødvendig hardt til. Du skal fortsatt puste, og pustingen kan også hjelpe deg å holde roen dersom det mot formodning skulle være nødvendig.
4. Media
   Media ønsker seerer, lyttere og lesere. For å oppnå dette overdramatiseres ofte nyhetene og skaper ofte unødvendig frykt. Dessuten hører vi naturligvis aldri om de millioner av flyturer som gikk som de skulle. Bl.a. skiller media sjeldent mellom nødlanding og sikkerhetslanding. Nyheter om flytrøbbel som resulterer i landing utenom bestemmelsested omtales nesten utelukkende som nødlanding. Ved nødlanding må flyet øyeblikkelig ned, mens ved en sikkerhetslanding kan flyet godt fortsette turen men skal lande på nærmeste flyplass for å prioritere sikkerhet. Blant annet kan passasjerfly fint fly videre selv om en motor kutter (avhengig av flytype kan også fler motorer kutte uten at det er krise).

Så hvor trygt er det egentlig å fly? Vi kan jo se med egne øyne via media at fly faktisk av og til faller ned? Sannheten er dog at du skal og bør føle deg veldig trygg når du flyr. Her er noen argumenter for hvorfor.

Statistikken er din venn

Statistikken taler sitt klare språk. Det er et uomtvistelig faktum at kommersiell luftfart er en av de aller tryggeste former for transport. Du kan si at det hjelper lite å slå opp i Statistisk Årbok på flyet om oksygensmaska allerede har falt ned foran deg og nesa på flyet peker nedover. Men poenget er at statistikken sørger for at sannsynligheten for at du aldri vil befinne deg i den situasjonen er ekstremt stor. La oss ta for oss f.eks. USA (som det er rimelig å anta at har tilsvarende flysikkerhet som oss). Før et fly styrtet i Buffalo iår med 50 dødsfall hadde det ikke vært et dødsfall i kommersiell luftfart på 2 år. Fly fraktet mer enn 758 millioner passasjerer på mer enn 10.8 millioner flyturer uten et eneste dødsfall. Med andre ord vil du (om du går på et fly i USA dette året) ha en 1 til 2 milliontedels sjanse for å være med i en flyulykke, og om denne ekstremt lille sannsynligheten skulle inntreffe ville du likevel ha 60% sjanse for å overleve en slik ulykke. Tidligere i år nødlandet et fly på Hudson River I New York etter å ha fått fugl i motoren, men alle ombord kom helskinnet fra ulykken.

Hvis man setter det litt i perspektiv så skal vi jo alle “vandre” en dag. Det er rett og slett farlig å leve fordi dette er noe man garantert kommer til å dø av (en dag). Faktisk så er oddsen for at vi kommer til å dø 1 til 1, men årsakene kan være mange. De aller fleste av oss dør pga sykdom.  Hjerteproblemer og kreft tar de fleste av oss. Når vi først skal dø så er sjansen 1 til 5 for at det kommer til å være pga et hjerteproblem. Sjansen er 1 til 100 på at du dør i en trafikkulykke og 1 til 20000 på at du dør i en flyulykke. Så tar du sykkelen til jobben, maler huset med stige, lurer deg over fotgjengerfeltet på rødt, kjører litt for fort, kjører på glatt vei, løper i trapper, går på glatt gulv i dusjen, stuper fra svaberget, går på fortau under tak med snørasfare, går på glatt is etc etc så bør du bekymre deg mye mer for muligheten for å avslutte livet i de situasjonene enn når du setter deg inn i et fly. Faktisk er det mange ganger farligere for deg å komme deg TIL flyplassen enn å sitte på flyet. I 2007 ble 44 mennesker drept i flyulykker i USA, mens bilulykker krevde hele 44000 menneskeliv ifølge NTSB (National Transportation Safety Board (USA)).

Er du av de som skal fly Air France eller Airbus 330 så er du kanskje ekstra bekymret pga Air France ulykken med AF447 mellom Rio og Paris 1 juni. Men før du løper avgårde og avbestiller din flight så vit da at Airbus 330 regnes som et veldig sikkert fly. Når det gjelder Air France så har de i 2007 og 2008 trygt transportert over 74 millioner passasjerer mer enn 207 millioner kilometer.

Siden taktikken min bl.a. er å hypnotisere deg med mengder av “glad-statistikk” kjører jeg på videre i samme løypa. Jeg fortsetter i USA siden det er der jeg har gravd frem mest statistikk. Det var eksempelvis 0.2 dødelige ulykker pr 1 million avganger i USA i 2008, sammenlignet med 1.4 pr 1 million avganger i 1989, og en gjennomgang av årene mellom viser en gjennomgående stadig bedre trend. Det blir stadig tryggere å fly. Selvfølgelig kan store ulykker påvirke tallene fra år til år, men den gjennomgående trenden er at det blir stadig tryggere å fly.

“Du må fly døgnet rundt i 86 år for at det skal være høy sannsynlighet for at noe livstruende skal hende deg i et fly” (Flygtrygg.nu). Om ikke den statistikken får deg til å smile vil neppe denne artikkelen hjelpe deg uansett

Det er jo ikke sikkert at statistikk får deg til å føle deg bedre, for kanskje er du av de som er ganske sikker på at du snart kommer til å vinne i lotto. Er du av denne typen kan det jo hende at du klarer å overbevise deg selv om at også meget usannsynlige negative hendelser kan inntreffe for deg. Dog vites ikke om folk fra Verdalen også er spesielt utsatt for flyulykker siden de virker å være spesielt utsatt for å vinne i lotto. Men som kjent er folk i Verdalen født med gullhår i ræ**, eller skal vi si bare si at de er født med gullhår i et visst sted der sola ikke skinner. Og slike folk sitter aldri på ulykkesfly, så ta gjerne med deg en Verdøling på flytur for sikkerhets skyld (sammen med firkløver, harelabb og eventuelt en katt som ikke allerede har dødd 8 ganger). Men uansett kan du ta mitt ord for at akkurat DU ikke kommer til å rammes av en flyulykke. Sånn er det bare.

Det er store mengder fly som er i luften hver dag og til enhver tid. Ulykker er meget sjeldne til tross for antall flyturer. Men du hører aldri om de tusener av vellykkede flyturer om det ikke var fordi noen du kjenner var med. Har du lest historien om han som løp over åkeren i tordenvær uten å bli truffet av lynet, eller om Olga fra Røros som IKKE vant i lotto? Det du hører om er de ytterst få flyturene der noe gikk galt. Husk at samtidig med Air France flyet fra Rio til Paris den natten var det mange fly både før og etter som fløy ca samme rute over Atlanteren. Samtidig var det en tilsvarende strøm av fly motsatt vei. Hørte vi noe om de flyene? Nei det gjorde vi ikke (dog med et par unntak der et par piloter på andre fly mente de hadde sett lysglimt og flammer som kunne være ulykken vi alle tenker på). Selv denne skjebnesvangre natten kom altså de aller aller fleste passasjerene trygt hjem til sin vanlige hverdag uten mulighet til å skape store overskrifter i avisene (heldigvis).

Husk at statistikk ikke lyver, og at selv media kan ikke lyve om statistikk (om de ikke får hjelp av NEF - Norges Eiendomsmegler Forbund).

Konklusjonen er (ikke uventet) at det er veldig trygt å fly.

Hva sørger for den gode statistikken?

Så hva er det som gjør at vi ikke bare har en utrolig bra statistikk når det gjelder ulykker i kommersiell flytrafikk men som også gjør at den blir stadig bedre? Flere faktorer har påvirket og fortsetter å påvirke dette.

1. Vedlikehold
   En ting er det nøye arbeidet med konstruksjon av flyet når det lages på fabrikken. Men som alle vet er det også veldig strenge regler i forhold til vedlikehold av fly etter at det er tatt i bruk. Skjer det en ulykke med en flytype og en svakhet blir funnet vil flyfabrikanter/luftfartsmyndigheter sørge for at informasjon om dette går ut til fly av samme type og kreve utbytting av deler.
2. Pre-flight sjekk
   Alle fly må gjennom rutinekontroller før hver avgang. Man går gjennom sjekklister og kontrollerer ting som skrog, olje, dekk, vinger, luftinntak etc. Myndighetene er via luftfartsmyndigheter på flyselskapene hele tiden, og det er ingen som slipper unna nøye sikkerhetskontroller.
3. Bedre opplæring av personell
   Piloter/mannskap vil også leve og komme hjem til sin familie eller mors kjøttkaker. De gjør sitt ytterste for å få deg trygt frem, og de er trent til å gjøre nettopp dette. Det er ikke tilfeldige kandidater fra vikarbyrå som tar hånd om deg i luften. Kabinpersonalet er sterkt fokusert på din sikkerhet og mindre opptatt av om du får den Gin & Tonic’en og peanøttene fort.
4. Sikkerhet i luften
   Stadig bedre systemer for “air traffic control” har kommet og nærmest eliminert en kategori ulykker (nemlig kollisjoner i luften). Man benytter nå noe som heter Traffic Collision Avoidance System (TCAS) for å unngå nettopp dette. Fly over en viss størrelse eller med fler enn et visst antall passasjerer er utstyrt med dette og holder fly informert om nærliggende fly. I tillegg benyttes noe som heter Ground Proximity Warning System (GPWS) som sier ifra dersom flyet står i fare for å fly for nær bakken eller for nær et annet hinder.
   
5. Sikkerhet i flyet
   Flyene har doble og triple systemer som kan ta over for hverandre dersom et av de feiler. For at en ulykke skal kunne skje må man normalt ha en kjede av uheldige hendelser. Fly er f.eks. konstruert slik at om en motor feiler så klarer resterende motor(er) uten problemer å bringe flyet trygt videre.
   Flyets vinger er ikke 2 separate deler som er “plugget” inn på hver side av flyet men EN gjennomgående ekstremt solid konstruksjon som går gjennom flykroppen.
6. Sikkerhet på flyplassen
   Siste tiårenes terrortrusler har ført til så strenge sikkerhetstiltak at man snart må tømme magen før man går på flyet. Tiltakene er nå så strenge at det er å anta at terrorister ikke lenger ser på fly som mulige mål for terrorhandlinger.

Husk at flyselskapers motto for kommersiell luftfart er å frakte passasjerene til deres bestemmelsessted med prioritet 1) på en sikker måte 2) så komfortabelt som mulig og 3) så økonomisk som mulig. Men vær samtidig sikker på at media kommer til å fortsette å få deg til å tro at denne prioritetsrekkefølgen ikke er virkeligheten.

Hva kan du gjøre om du er bekymret?

På dette punktet er det fortsatt overveiende sannsynlig at du som leser fortsatt er bekymret for neste flytur. Når det gjelder flyvningen så er det noe flyselskapet og dens ansatte tar seg av. Det du kan fokusere på er deg selv og hva du kan gjøre for å berolige deg selv og nyte flyturen. Noen forslag er:

1. Vær forberedt og proaktiv i forhold til flyturen
   Bestem selv hvor du vil sitte ved å bestille sete god tid i forveien (om mulig). Det bråker minst langt frem i kabinen. Planlegg flyturen og planlegg også hva du skal ha med inn i kabinen etc.
2. Tenk på alle sjansene du slipper å ta ved å fly
   Alternativene med båt, bli,fly og tog er LANGT farligere.
3. Flypersonalet vil også komme helskinnet hjem
   Som sagt tidligere så vil flypersonalet også trygt hjem til sin familie. Det gjelder ikke bare deg. De gjør alt for å gjøre dette til en sikker flytur.
4. Statistikken er på din side (med veldig gode marginer)
5. Møt opp i god tid og vær uthvilt
   Stress og lite søvn fører lettere til angst. Men noen vil nok også mene at å være litt trett slik at man lettere kan sove kanskje kan være en fordel for noen. Men dette er altså ikke anbefalt av ekspertene.
6. Om mulig finn deg noen å prate med (familie eller sidemann). En prat tar fokus vekk fra alt annet og tiden flyr.
7. Snakk med kabinpersonalet og fortell dem om din frykt. De er der for å hjelpe og vil mest sannsynlig ta seg litt ekstra godt av deg.
8. Vær ute i god tid.  Hvis du slipper å stresse føler du at du har kontroll på situasjonen, hvilket igjen virker beroligende på deg.
9. Generelt råd er å fly så mye og så ofte som mulig. Har du møtt mange folk som f.eks. flyr mye i jobb og som også er veldig redd for å fly?
10. Ta med noe som holder fokusert på noe annet (god bok, mediespiller, musikkspiller, kryssord etc). Spar slutten på den fantastiske boken til flyturen. Jeg leste forøvrig en annen artikkel der en psykoterapeut anbefaler å være aktiv under selve flyturen. Han anbefaler at du legger unna all ting jeg nevnte tidligere i dette avsnittet (bøker, spillere etc) og heller starter å notere alle lyd og bevegelser inne i og utenfor flyet. Ta rede på fakta, som f.eks. hva turbulensen egentligen innebærer etc. Dette står noe i kontrast til hva jeg mener burde være naturlig, siden jeg tror dette fort fører til at man overtolker hendelser. Men det kommer kanskje an på hvilket nivå av flyskrekk man har. Siden jeg på ingen måte er ekspert så tar jeg dog med ekspertens synspunkt her. Da kan du ta valget selv.
11. Skaff deg informasjon om flyplass og reisen forøvrig.
    Kunnskap om hva du kommer til å komme innom på turen kan gjøre deg roligere og vil gi deg en følelse av kontroll.
12. Alkohol anbefales ikke av ekspertene.
    Det er nok mange som tenker at et glass vin roer nervene. Det er nok en balansegang og igjen avhengig av hvor redd man er, men det sies at man tenker mer rasjonelt når man er edru. Så var det disse overspente nervene da….. Drikk mye alkoholfri væske siden dehydrering (som f.eks. forårsakes av stort kaffe/te inntak) kan føre til hjerteklapp og hetetokter.
13. Tablettbruk er heller ikke anbefalt
    Eksperter sier dette er et no-no. Men det kommer kanskje an på hvor ofte du flyr? Det er jo klart negativt om du flyr relativt ofte og samtidig gjør deg avhengig av tabletter for hver flytur. Men folk som flyr ofte har vel også sjeldnere flyskrekk? For meg er dette litt motstridende, men det er vel også grunnen til det siste punktet på listen under (om å gjøre det som passer for deg). Personlig unngår jeg tablettbruk om jeg ikke må. Det gjelder både i luften og ellers. Men for den som flyr sjelden og har angst kan jeg ikke helt se det store problemet med noe beroligende eller søvndyssende om det er til stor hjelp.
14. Meditasjon
    Å kunne styre kroppen til å slappe av er en klar fordel. Meditasjon kan hjelpe deg med dette.
15. Unngå negativt mediafokus
    Medias dekning av flyulykker vil som regel gjøre deg mer bekymret. Les artikler før egen reise kun på en “need-to-know”-basis. Det du leser vil neppe berolige deg siden media prøver å skape sensasjoner og er dermed også med på å skape overdrevet frykt.
16. Det som passer for deg.
    Uansett er nok det beste rådet å gjøre det som fungerer for deg. Du kjenner deg selv best.

Se også British Airways well-being on-board programme og andre tips for å gjøre flyturen best mulig.

Om enkle hjelpemidler ikke er nok

Noen personer finnes ikke redde for å fly. Noen er ikke redde annet enn etter store ulykker med mye mediafokus. Noen er konstant engstelige, men har det likevel under relativt god kontroll. Men så finnes det også de som har flyskrekk, og for noen kan den være såpass kraftig at man bør søke hjelp om det. Alternativet er ellers å unngå å fly, og det kan være svært begrensende i dagens samfunn.

Men det finnes hjelp å få. Det holdes flyskrekk-kurs, og man kan også gå i terapi til eksperter. Noen lykkes også med hypnose. Mulighetene er heldigvis mange.

Det finnes også mange online ressurser og også online kurs mot flyskrekk (se også videoer nederst i artikkel):

• Flyskrekk-kurs hos SAS
• Gratis online flyskrekk selvhjelps-kurs
• Flyskrekkskolen
• Fear of flying basics
• Flight Clinic
• Har du flyskrekk? (dinside.no)

Til slutt

Stig Helmer klarte det i Selskapsreisen, og da klarer du det også. ”Jag kan flyga, jag är inte rädd, …<pust dypt>…Jag kan flyga, jag är inte rädd”

Er du normalt ikke så redd for å fly men blitt mer bekymret etter en ulykke du har hørt om nylig, så husk at den aller sikreste tiden å fly er etter ulykker fordi alle i bransjen da skjerper seg ekstra godt (ihvertfall er dette gjengs oppfatning).

Så gå på flyet med et smil, fest sikkerhetsbeltet, ta frem godboka, ta deg et glass rødvin til maten og len deg deretter godt tilbake….and enjoy the ride!

PS: Har du kommentarer eller flere opplysninger til artikkelen setter jeg pris på kommentarer nederst. Liker du artikkelen kan du også gi kudos.

• 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74, 75, 76, 77, 78, 79, 80, 81, 82, 83
• 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58, 59, 60, 61, 62, 63, 64, 65, 66, 67

• 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 43, 44, 45, 46, 47, 48, 49, 50, 51

• 20, 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 34, 35

• 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19,

Under finalen i French Open mellom Federer og Søderling fikk Federer et uventet møte med en tilskuer. Denne mannen omtales som Jimmy Jump og han har tydeligvis gjort dette mange ganger før. Ganske uskyldig men like fullt skummelt for utøverne gitt at man ikke vet hvilke hensikter de har. Federer har også innrømmet at han ble skremt. (Artikkelen fortsetter under videoen).

I 1993 ble Monica Seles stukket i ryggen av en tilskuer. Den gang var det en tysk tilskuer med en 10 tommer lang kniv som angrep. Såvidt jeg husker var det den gangen snakk om en som ville “verne om” Steffi Graf som tennisdronning på sin helt spesielle måte.(Artikkelen fortsetter under videoen).

Men denne Jimmy Jump har altså vært på farten før, og det er ganske utrolig at han slipper til.

Her følger en “tribute” til Jimmy Jump (Artikkelen fortsetter under videoen).

Så har man også tullingen som stoppet brasilianske Vanderlei de Lima under Marathon i OL. Vanderlei de Lima ledet løpet men endte på andreplass. Usikkert hvor mye angrepet betydde, men det kan neppe ha hjulpet.

Som fast busspassasjer ser jeg stadig en del kritikkverdige forhold blant sjåførene av bussene i Oslo. Jeg har ingen grunn til å tro at det er bedre i andre byer, men det jeg selv har sett er ganske alarmerende. I dagens VG omtales en bussjåfør som snakker i mobilen uten handsfree mens bussen kjører. Dette er noe jeg har sett flere ganger i løpet av min korte “karriere” som buss-passasjer. I tillegg ser jeg ofte at sjåførene kjører uforsvarlig fort (nei, jeg er ikke av den lettskremte typen), og når bussen kjører så fort at man lurer på om bussen kommer til å klare svingene så mener jeg det er uforsvarlig. Den verste episoden er dog for ca 1 måned siden når vi nærmet oss de siste holdeplassene langs ruten. Ca 3-4 stoppesteder før siste holdeplass begynte nemlig sjåføren å pakke ryggsekken sin mens han kjørte. Han satte sekken på fanget mens han styrte og fant frem alt rundt setet sitt slik at han skulle være klar for å hoppe ut med en gang bussen var ferdig med ruten. Det jeg har sett på de 3-4 månedene jeg har tatt bussen er ille, og jeg undres hvorfor det ikke skjer flere ulykker med busser. Men tar man tungtransporten som helhet så skjer det dessverre en del ulykker, og man bør forsøke å minimere risker der man kan selv om årsakene kan være svært forskjellige fra sak til sak. (Artikkelen fortsetter under videoen).

Når det gjelder innholdet i artikkelen i VG så er det fokus på mobiltelefonbruk under kjøring. Slik jeg ser det er det ikke den største kriminelle handling med det forbehold at man bruker handsfree. Å sitte å styre en buss med en hånd mens man prater og holder i en mobiltelefon mener jeg er helt uakseptabelt. Det er tross alt noe som er ulovlig selv for vanlige bilister. Det er ingen menneskerett å kunne snakke i privatsamtaler på jobb. Og i visse yrker er det særdeles ille om man gjør det (spesielt uten handsfree). Det er dog mer mulig i andre yrker. Men er dette egentlig noe problem? Hvis man på død og liv MÅ snakke i privat mobiltelefon under kjøring så bør man i det minste bruke handsfree. De koster deg tross alt under 100-lappen sendt hjem fraktfritt i posten. For busskjøring i Oslo antar jeg det fra start til mål på enveis kjøring av en rute tar ca 1 time. På hver endestasjon har jeg sett at bussene som regel står og venter på å kjøre tilbake. Er det for mye å forlange at sjåførene venter til disse pausene før man ringer noen? Har man fått innkommende anrop er det da også mulig å bruke mobilsvar og ringe tilbake slik som andre gjør. (Artikkelen fortsetter under videoen).

Det er en kjent sak at menn ikke kan gjøre 2 ting på en gang. Eller er det egentlig det, eller kun et udokumentert utsagn kvinner liker å gjøre. Denne danske sjåføren slet ihvertfall veldig, men jeg har uansett lite tro på at det er fare for dette stuntet i en bybuss i Oslo.

Her gikk en yrkessjåfør berserk med slegge pga trafikale uoverenstemmelser, men å miste lappen, jobben og fortennene er vel uansett nok straff? Man spør seg hvorfor man kjører rundt med slegge i bilen? Det kan jo være en yrkesmessig grunn til det, men om ikke er det vel igjen et eksempel på at det å være yrkessjåfør ikke er for alle.

Neste gang jeg ser slikt (uten handsfree) skal jeg dog gjøre som oppfordringen i artikkelen og melde fra om det. Jeg skal også bruke mobil til å ta bilder eller video for dokumentasjon. Kall meg gjerne angiver, men uforsvarlige sjåfører bør holde seg til bilkjøring på spillkonsoll og ihvertfall finne seg et annet yrke. Disse sjåførene vet at det kun er angivere i bussen som kan avsløre de og derfor mener jeg at angiveri er helt ok i dette tilfellet. Vi vet alle at politiet ikke vil klare å avsløre dette. Nå er ikke det viktigste AT sjåfører blir avslørt men at de ikke gjør dette nettopp fordi de ER REDD FOR å bli avslørt. Nå håper jeg dog samvittigheten deres stopper de før de kjører uten hansfree mens de snakker i mobilen.

Har du opplevd noe lignende håper jeg du kommenterer det under her og eventuelt melder fra til f.eks. Ruter dersom det er i Oslo.

Andre relevante linker:

• Køyrer buss med ei hand
• 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

Etter lørdagens kamper synes det klart at det kun er Danmark som kan gå med hevet hode, så i øyeblikket er Danmark suverent beste landslag i Skandinavia. Og i øyeblikket er det så godt som klart at hverken Sverige eller Norge kommer til VM i Sør-Afrika. Norges Fotballforbund taper minst 30 mill på VM-fiasko. De norske spillerne er tomme for krefter og tomme for følelser. Og som vanlig er sitter fortsatt aviser og sikkert også Drillo og regner ut hvordan vi skal komme til det mesterskapet 99% av alle nordmenn forøvrig har gitt opp. Vi trenger “bare” å slå Nederland på bortebane. Nei vent, vi trenger visst ikke det engang. Hva skjedde med den enkle instruksen som fortsatt gjelder i fotball….GÅ UT OG PRØV Å VINNE KAMPER OG BRUK STATISTIKKEN I ETTERKANT FOR HISTORIENS SKYLD OG IKKE FOR FREMTIDENS SKYLD. Noen har heldigvis mer bakkekontakt.

I Sverige kommer allerede kravene fra folk om at Lagerbäck bør gå av.

Det skal sies at Norge har et godt tak på Danmark og Sverige i kamper MELLOM lagene, og hadde man hatt en tre-lags turnering tror jeg resultatene hadde blitt atskillig mer jevne enn uttalelsene Zlatan skulle tyde på.

Zlatan Ibrahimovic sier “Vi skal vise naboene våre hvem som er best i Skandinavia” i forbindelse med Sveriges kommende kamp mot Danmark. Det er vel og bra det Zlatan, men det finnes flere land i Skandinavia og hvem som er best til enhver tid varierer. Derfor kan ikke dette avgjøres i en kamp mellom kun 2 av landene.

Dog kan man legge til grunn FIFA-ranking der Norge nå er nummer 47 (Sverige 31 og Danmark nr 24). Men som man vet er jo FIFA-rankingen ingen eksakt vitenskap og vi husker jo alle at Norge i lang tid lå som nummer 2 på FIFA-rankingen kun bak Brasil. Den gang var det ikke mangel på kritikk av denne rankingen.

Med et nytt norsk landslag med

Drillo i spissen som nylig har slått et stjernespekket Tyskland er Sverige og Danmark som ballgutter å regne.

Brede Hangeland går forøvrig ut i Daglbadet idag og kaller Tippeligaen for en bakgård. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.

Relaterte artikler:

• Lagerbäck får spelarnas stöd
• Norge til VM? Glem det!
• Nekter å gi opp
• - Nå er jeg jævla irritert
• - Var sikker på scoring
• Fiasko for Sverige
• Slik spilte Norge
• Slakter landslaget dagen derpå
• - Ikke godt nok
• «Nye Drillos» skal vise at de ikke er tapere
• Advarer makedonerne om Grindheim
• Agger med på träningen
• Rutinen nyckeln i måstematchen
• ”Chippen”: ”Jag behövs alltid
• Sveriges landstræner blæser til angreb
• Svenske spillere: Vi skal til Sydafrika

• - Folkets lag er et bra lag

• Har laget klart, men røper intet
• Kryptisk melding om Aggers tilstand
• Norge er blitt Balkan Boys

• Lagerbäck: “Kan inte klaga på någonting“

• Topp og bunn sammen for Norge
• Rutinen nyckeln i måstematchen
• Agger med i träning
• “Ska anfalla så mycket som möjligt”
• Svensk landstræner sporer nervøsitet

• Gamstens lyspunkt under måltørken

• Norge skal spille på en byggeplass

• Danskerne spiller på svensk sejr
• Lugn sista träning inför VM-kvalet

• Bursdagsønske: Seier mot Makedonia

• Her er landslaget på plass i Makedonia

• Keepervalget er klart

• Braaten er Frankrikes tredje beste dribler

• Ibrahimovic öppen för Barcelonaflytt
• Danmark og Sverige tæller forskelligt

• Forberedt på rasehets i Makedonia

• Lagerbäck: Vi bör vinna!
• Iskold Bendtner: Zlatan er bedre end mig

• Drillo holder laget hemmelig til lørdag

• En fajt i Mellbergs smak
• Laget saknar snabbheten
• Olsen har fornemmelse for sejr
• »Ikke værre end at møde Inter og Milan«
• Christian Poulsen: Sverige er favorit
• Pigg Källström är laddad för tuff match

• Lagerbäck ännu obesegrad mot Danmark

• Sverige har startopstillingen klar
• Ukendte Bergvold kan få debut mod Sverige
• Bendtner: Jeg overhaler Zlatan . Nicklas Bendtner: ”Jag blir bättre än Zlatan”
• Svenske trænere tror på uafgjort

• Spansk avis: - Riise aktuell for Barcelona

• Gravgaard indkaldt som gardering for Agger
  
• Pelé: Sverige er bedst

• Wæhler glad han slapp å velge mellom fødsel og kamp

• Danske skader presser Sverige
• Dansk landslagsspiss: - Jeg blir bedre enn Zlatan
• Pelé: - Zlatan er ingen smart spiller
• Sportsnack i fiendeland
• “Det är ju inte illa att vara tvåa” (Red.Anm: altså 1. Norge 2. Danmark 3. Sverige ?)
• Svensk avis angriber politiken.dk
• Svenske angribere er i scoringskrise
• Allt inför VM-kvalet mellan Sverige och Danmark
• Danska ligan utklassar allsvenskan
• Hvem er bange for den Ztore Ztygge Zlatan?
• Målfattigast i Europa
• Danske spillere lider af Zlatan-træthed
• Henke om Zlatan-rykten: “Vi får se”
• Danskarna intalar sig att de är underdogs
• Tillbakalutad men redo
• Henke lugn - trots måltorkan
• Danmark kallar in Gravgaard. Olsen kaller inn Gravgaard.
  

SISTE (Nyeste på toppen):

• - Air France-flyet var inntakt da det falt i sjøen

• Ny Airbus ulykke ved Komorene
• Makaber Air France-spøk sirkulerer på nettet
  
• Air France-piloten funnet død
  
• - Har fanget opp signaler som kanskje er fra den svarte boksen til styrtet Air France-fly
• Lurt av «Lost»-bilder - Trodde bildene var sendt fra AF447
• Elleve Air France-omkomne identifisert
• Airbus herjer på flyshow i Paris
• Ulykkesflyets kjøkken funnet intakt
• Nye tegn på at Air France Flight 447 gikk i oppløsning i luften
• Terror scare on Air france jet
• Air France-styrten fremdeles en gåte
• Air France-etterforskere mer optimistiske
• Kontinuerlig dataoveføring tilbake til base bedre enn ferdskrivere
• Hva vi vet så langt
• - De rakk ikke spenne seg fast før styrt
• Mistenker at Air France-flyet knakk i lufta
• Kan ta uker å identifisere de omkomne
• Air France Crash Jet ‘Had Rudder Problem’
• Flere lik funnet etter Air France-ulykken
• En guide: Når angsten for å fly tar overhånd
• 6 More Bodies Found From Jetliner Crash
• Her er restene etter Air France-flyet
• 6 Airbus fly har hatt problemer siste 3 dager. 4 av de resulterte i nødlandinger. Fra Brasilianske Globo og oversatt direkte fra portugisisk til engelsk. Derfor kan engelsken stedvis være noe merkelig.
• Advokater vil svindle Air France-sørgende
• Unnslapp dødsflyet - drept i bilulykke (Red.Anm: Noen som har sett filmene Final Destination 1,2 og 3? Ikke bare handler den om det tilsvarende, men det flyet skulle også til Frankrike :-0 Her er traileren.)
• Tre nye døde funnet etter Air France-ulykken
• - Vi kommer ikke til å finne alle
• Gir snart opp søket etter omkomne
• Inga nya fynd efter kraschade planet
• - Air France-flyet «løste seg opp i luften» (Red.Anm: Styrker teorien om at hastighetsmålerne feilet og at flyet ikke var utsatt for en eksplosjon)
• Air France mottok nye hastighetsmålere 3 dager før ulykken
• Airbus benekter planer om sette fly på bakken
• Australsk rutefly nødlander på grund af brand (Aftenposten) (Red.Anm: Hva er det som skjer? Dette er enda et Airbus-fly som har problemer. Først AF447 som styrtet i havet, så nødlandingen på Gran Canaria igår og nå altså en australsk airbus på vei mellom Australia og Japan. Dette er definitivt ikke gode tider for Airbus).
  
• Flypassasjer sa han hadde bombe i skoen
• 15 ble igjen på bakken etter nødlanding
• - Vi kan takke flygerne for at vi lever
• - Nå dør vi sammen

VG Melder fra en artikkel i Jornal de Noticias at flere passasjererer sendte SMS til sine slektninger før katastrofen fordi de hadde skjønt at noe var galt med flyet. Jeg tror det av flere grunner er lurt å være skeptisk til denne historien.

• Hvis de skulle ha sendt SMS fra flyet fra sine egne mobiler så må de ha gjort det i umiddelbar nærhet av basestasjoner på land noe vi vet ikke kan være tilfelle. Nå var det mobilkontakt med flyene under 11 september terroraksjonen, men da var flyene over land og mye nærmere bakken.
• Eventuelt har Air France et system for tilkobling til lokal base i flyet som så kommuniserer med satelitt. Dette er absolutt en mulighet, men om passasjerene kunne ha slik kontakt mot satelitt så burde også pilotene kunne ha meldt fra bedre om situasjonen. Sannsynligheten for at passasjerene skulle vite noe mer om problemer enn pilotene virker midlt sagt usannsynlig.
• Tredje mulighet og mer sannsynlig er at flyet har en tjeneste der man kan sende SMS via underholdningssystemet på flyet. Men igjen virker dette snodig siden det virker som pilotene ikke hadde kontakt med omverden i det øyeblikket de fant ut at noe var alvorlig galt. Det ble aldri sendt ut mayday fra flyet. At passasjerene da skal oppdage dette først og sanse seg til å komme seg inn på systemet og fyre avgårde SMS er mildt sagt lite trolig om flyet i det hele tatt hadde kontakt med omverden på noe som helst måte på dette tidspunkt. Nå ble det dog sendt ut 12 automatiske meldinger om feil på 4 minutter, men det var ikke kontakt med mannskapet.
  Air France har tydeligvis et system for dette (ref link i kommentar under), men det virker likevel usannsynlig at man 1) har hatt mulighet til å bruke dette systemet i det hele tatt 2) har hatt tid til det 3) at passasjerene lykkes med å kommunisere med omverden men ikke pilotene.

Slik jeg ser det er nok dette en overdimensjonert historie om noen som ikke likte å fly og som ble redde når flyet møtte turbulens som slett ikke er uvanlig på disse flightene i ekvator-området.

En svensk radioekspert støtter min skepsis til at passasjerene skal ha kunnet sende SMS fra flyet. Det må være åpenbart at om noen har sendt SMS så har det enten skjedd før avgang fra egne telefoner eller ved hjelp av underholdningsanlegget under flight. Det er også sannsynlig at meldingene er vanlige bekymringsmeldinger grunnet turbulens og ikke knyttet til når eventuelle alvorlige problemer har oppstått. Mitt poeng er at dette er meldinger som eventuelt har kommet uavhengig av at flyet senere styrtet, og at når disse ble sendt var det ingenting uvanlig så langt i flighten (turbulens er vanlig i dette området over ekvator). Artikkelens opprinnelse (i Jornal de Noticias) har også kommet med et dementi i forhold til dette. Kilden mener seg misforstått i forhold til utsendelse av SMS.

At flyet fortsatt ikke er funnet tyder å rask og voldsom styrt i havet. Ingen vrakrester er heller så langt funnet. Men siste rapporter indikerer nå at et lasteskip kan ha sett vrakdeler i havet. At en pilot i TAM muligens har sett flyet som små oransje prikker på havet gjør at de har en viss peiling på lokasjonen. Nå kan dog denne observasjonen være feil, men om den ikke er det bør det være mulig å finne vrakrester ganske raskt.

Dessverre finnes det dog en mulighet for at mysteriet vil forbli et mysterium til stor smerte for de pårørende og til hinder for at liknende ulykker skjer i fremtiden. Men ligger black-box på flere tusen meters dyp kan det vel være vanskelig å oppklare ulykken.

Det er feil å spekulere men likevel nesten umulig å unngå. Vi går inn i turistsesongen nå og mange som ikke flyr ofte skal sette seg i fly. Da hjelper det lite at man forteller de at det er større sjanse for at de dør i en trafikkulykke på vei til flyplassen enn i et fly. Airbus 330-200 er forøvrig også kjent som et særdeles trygt fly, og det gjør jo bare at folk blir enda mer interessert i å fort få et svar på hvordan dette kunne skje. Slike saker som dette fører også til at flyskrekk øker blant folk.

I takt med den økende globaliseringen og økt reisevirksomhet over hele kloden har det blitt stadig mer vanlig at norske menn og kvinner finner seg partnere/ektefeller fra andre land.

En artikkel i Dagbladet 14 mai 2009 med tittelen “- Norske menn bruker og kaster koner” baserer seg på en FAFO rapport skrevet av Guri Tyldum og Marianne Tveit, og tar opp situasjonen for russiske og thailandske kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap.

Artikkelen slik jeg ser det er noe generaliserende og vil nok provosere mange menn som lever i et harmonisk ekteskap med utenlandsk kvinne. Vold mot andre enten kvinne eller mann enten norsk eller utenlandsk skal aldri aksepteres, men artikkelen virker å forsøke å kaste en skygge over det å ha en ektefelle fra utlandet. Og det er spesiell fokus på mannen. Det blir jo ikke bedre av at adressen inneholder ordet “hentebrud”. Nå finnes det jo strengt tatt “hentebrudgom” også.

Nå er det imidlertid slik at norske regler for opphold gjør det vanskelig å hindre at ekteskap på feil grunnlag inngås. Det er nemlig slik at om man finner en partner man tror man kan bygge et samliv med i utlandet og ønsker å prøve ut dette så kan denne personen kun være i 3 mnd lovlig på turistvisum. Etter 3 mnd må personen ut eller man må gifte seg. På grunn av dette inngås det mange ekteskap som kanskje ikke har livets rett. Man kan alltid si at dette jo ikke er noe problem siden man alltid kan skille seg, men det er mange elementer som gjør skilsmisse vanskelig:

• Barn
• Økonomi
• Skilsmisse fører til at man mister statsborgerskap om gift mindre ennn 4 år
• Religion
• Bånd (jobb etc) med opprinnelseland er borte
• Etc.

Myndighetene burde finne en ordning der norske statsborgere kan ha et utvidet samboerskap med en utlending uten å tvinges til å gifte seg. Det er åpenbart at det ikke er rett frem å lage slike regler siden enhver regel som regel fører til nye misbruk. Men noe bør ihvertfall gjøres for å øke sannsynligheten for at man gifter seg av riktige grunner. Så kan man debattere hva riktige grunner bør være, men det er en lengre historie.

“Nordmenn er latest“. Så er det stadfestet, men er vi egentlig overrasket?

Det var med stor glede jeg så at Dagbladet endelig hadde satt søkelys på noe jeg stadig biter meg merke i. Det er utrolig mye syting i dette landet. Det er en stor kontrast mellom å leve i “et av verdens aller beste land å bo i” samtidig som vi syter og klager som aldri før (og vel også ligger høyt på selvmords-statistikken). Jeg ble på en reise i Brasil for noen år tilbake konfrontert av noen brasilianere om Norges selvmords-statistikk. Dette fordi det nylig hadde gått et dokumentarprogram på tv der om dette temaet og hvor Norge kom svært uheldig ut (sammen med Sveits). Dette var selvfølgelig et mysterium for de siden de så på Norge som en tilnærmet optimal plass å bo (kanskje med noe bekymring rundt klimaet vinterstid dog). Der nede kan man se folk leve i stor fattigdom i favelaer, men alikevel ser folk relativt lykkelige ut. Man får langt fra den samme følelsen når man ser folk med atskillig bedre kår her hjemme. Hva er så grunnen til dette? Vel lykke har vel med forventninger å gjøre, og i tillegg er graden av lykke relativt til tidligere situasjon. Så det er differansen mellom hva du er vant til fra før og hva som skjer videre som avgjør hvor lykkelig du er.

Syter om det meste

Hvor man enn snur seg her i Norge møter man klaging og syting. Er det ikke været så er det renta, politikken, boligprisene, bensinprisen, tv-lisensen, helsevesenet, egen helse, egen vekt, matprisene, strømprisene, skattesystemet, transportsystemet, fartsgrenser, bompenger, alkoholavgifter, tannlege, bilavgift, røykeforbud, etc. De fleste syter over noe samfunnet, andre eller skjebnen gjør eller har gjort mot dem.

Ser vi på våre regjeringer de siste tiårene ser vi også at vi bytter politisk side regjeringsmessig omtrent ved hvert valg (med unntak av en lengere periode med Gro og Jagland på 90 tallet). Folk hiver seg på hylekoret fra opposisjonen og hyler med. Problemet er bare at det er opposisjonens jobb å hyle for å få oss over til deres side, akkurat som det er en forsvarers jobb å forsvare sin klient uansett hva han personlig måtte mene om saken. Sannheten er at vi hadde det bra under forrige borgerlige regjering og har det godt under den nåværende også. Våre topp-plasseringer som et av verdens beste land å bo i må jo bety noe selv om det selvfølgelig ikke kan fortelle alt.

Syting har blitt så vanlig i Norge at det mister slagkraften de gangene vi faktisk har noe å syte over. Hadde vi spart noe av sytingen til de gangene vi faktisk hadde noe å syte over så hadde kanskje folk giddet å bry seg om sytingen også og ikke bare nikket på hodet og sagt “enig” av ren vennlighet.

Hvorfor syter vi?

Så hvorfor syter vi? Slik jeg ser det kan det være flere grunner til at vi syter:

• Oppmerksomhet
• Noe å snakke om (ala syting om været)
• Man har en virkelig grunn til å syte
• Få medlidenhet og trøst

Har vi noen grunn til all denne sytingen? Det er klart at en persons livssituasjon er ikke lik en annens, men de aller fleste her i landet har lite eller ingenting å syte over. Det finnes dog noen få unntak. Statistisk sett kan du anta at du ikke er blant disse. Hvis du nå sitter foran din egen PC hjemme og leser dette så betyr det kanskje at du ikke bare har et hjem, men du har også nok midler til at du kan prioritere å ha en PC og et abonnement på internett. Ikke at det nødvendigvis skulle gjøre deg lykkelig og uten grunn til å syte, men de færreste ville prioritere dette foran livsnødvendigheter. Det finnes en del andre saker som finnes langt under dette i Maslows behovshierarki som du neppe har forsaket for PC og internett. Har du nettopp dratt deg inn fra en natts søvn ute på gata med avisa som dyne og sitter på biblioteket og leser dette gratis på en PC med internett så får du ha meg unnskyldt.

Selvhjelp, personlig utvikling og psykologi

Jeg hørte en gang på en lydbok som het “The power of NOW” av Eckhardt Tolle (også kjent fra Oprah Winfrey show i forbindelse med sin New World bok). Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha fått med meg alt i boken, og Eckhart Tolle prater på en slik måte at man helst ikke bør være søvnig når man lytter. Men noe av poenget hans i den boken er å leve i nuet. Ofte er folks ulykke basert på hendelser fra fortiden og tanker om smerte/ulykke i fremtiden. Man kan spørre seg selv hvorfor man skal føle smerte idag over noe man allerede har følt smerte over minst en gang før i fortiden. Er det virkelig nødvendig for oss å plage oss selv mer med det? Det er historie og en hendelse som ikke fortjener vår oppmerksomhet lenger. Vi har allerede betalt smerte for den. Hva om man kunne klare å kun dra med seg de lykkelige tingene fra historien og la de negative aspektene fra fortiden forbli historie. Det samme gjelder fremtiden. Ofte er man ulykkelig fordi man ikke har positive tanker om fremtiden. Man tenker “Jeg kommer aldri til å klare å….”, “før eller siden kommer jeg til å…..” . Her tar man altså ut ulykken på forhånd. Man er passiv og gir seg uten kamp isteden for å gå på og skape det livet man selv ønsker og kan leve lykkelig i. Uansett ønsker Tolle at vi fokuserer på “dette øyeblikket” altså “NOW”. Man kan se ned på sine egne føtter eller se seg selv i speilet og analysere hva som er vondt akkurat nå. Da må man altså se bort fra historie og pessimisme om fremtiden, og gjør man det vil man normalt komme til den konklusjon at man faktisk har det ganske bra (Har du fysisk vondt et sted akkurat nå? Ulidelig sulten? Ikke nok vann å drikke? Ikke tilgang på rent vann? Har du penger til nok mat til å holde deg på eller over livseksistens? Har du tak over hodet? Er du døende? etc etc). Hva er vitsen med å hjelpe hjernen til å gi oss negative tanker når det ikke er nødvendig? Ikke undervurdér hva det psykologiske kan gjøre mot din almenntilstand og dermed lykkefølelse. Du vil sikkert si at noe av det jeg sier nå er overfladisk og ikke så enkelt i virkeligheten. Jeg utfordrer deg derfor til å tenke litt mer over dette avsnittet og tenke om det faktisk kanskje er noe i det.

Det er greit å ønske mer (selv om man allerede har nok) fordi det gjør deg sulten på suksess, og da vet man at man selv må ta affære for å skaffe seg det man vil. Men der ønsket om mer fører til bebreidelse av alt og alle rundt seg fordi man ikke har det (og man heller ikke tror man vil få det) så blir dette snudd til negativitet. Dette er negativt for deg selv psykologisk sett. Jeg hørte en gang et radiointervju med Arthur Buckhardt. Han har selv hatt kreft og fått sjansen til å se på livet fra en litt annen vinkel. Jeg husker han uttalte på radioen at “det er summen av de små tingene som gir et lykkelig liv”. Det er noe å tenke over. I iveren etter å finne det ultimate store som skal gjøre oss så lykkelige så glemmer vi å leve og glemmer å gledes over de små gledene i livet. Ser vi rundt oss så finner man små gleder overalt. Det kan være så enkelt som den første hestehoven om våren, smilet fra kassadama på Rimi, julekortet fra en glemt venn etc etc. Fokuser på disse og ikke bytt de ut med små sytinger isteden. Det vil jo være umulig å leve et lykkelig liv om man velger å fokusere på de små negativ hendelsene istedenfor de positive (gitt at Buckhardt har rett).

Det er også svært få som liker å omgås sytere og negative mennesker. Unntaket er vel om man ikke skulle være så “heldig” å finne en sjelefrende som er eksakt lik. Dog vil likhet på dette området vel fort føre til en kamp om hvem som har det verst. Han/hun forstår ikke at nettopp du har det verst av dere to. Syting vil derfor også ofte påvirke ditt sosiale liv. Noen har selv kanskje hatt tunge stunder gjennom livet men har klart å komme seg opp igjen. Det siste de vil er å sitte å høre på sytere med negativ fokus.

Hva du kan gjøre?

Så hva kan DU gjøre med all denne sytingen?

Du er kanskje ikke selv en av syterne eller kanskje er du ikke klar over at du er det? Kanskje det er som alt med alt annet, nemlig at jeg bare sikter til naboen din og ikke deg? Igjen…..statistisk sett snakker jeg om deg og naboen din.

Man kan slutte å forvente at andre skal gjøre ting for deg. Ønsker du noe må du selv ta ansvaret for å skaffe det. Ikke forvent at andre skal fikse det for deg. Syteren er selv ofte passiv og en prokrastinator. Her i Norge har stort sett alle muligheten til å gjøre det de har lyst til hvis de er villig til å satse på det. Men man kan ikke forvente at det kommer “rekanes på ei fjøl” eller at det skjer over natta. F.eks. må man om man ønsker seg et spesielt yrke være villig til å satse på en spesiell utdannelse (om man ikke er et av unntakene som innehar et spesielt talent). Skal man oppnå idealvekt er det trenings-senter og diett som gjelder. En bokhylle full av bøker om diett kurer kun tilfellet “tomme bokhyller”.

Innrøm overfor deg selv hvor bra du har det siden dette vel som regel er sannheten. I verste fall får du lure deg selv til å tro at du har det godt om du skulle være så overbevist om at du ikke har det godt. Selv dette er mulig og handler stort sett om mental fokus. Lær deg selv å tenke positivt. Om dette er vanskelig så kan man ihvertfall komme halvveis med å lære seg selv til å stoppe negative tanker og avlive disse tankene med en gang man går inn i det sporet. “Smil til verden og den smiler tilbake”. Man kan nok også si “vær sur til verden og den er sur tilbake” også. Så da burde vel kanskje også dette valget være enkelt?

Til slutt vil jeg gjengi et av mine favoritt sitater. Denne kommer fra selvhjelps-guru Anthony Robbins og lyder som følger:

The road to SOMEDAY, leads to the town of NOWHERE

Ha en strålende positiv dag….

Acta har slagordet “Vi jobber hardt for pengene dine”…..det skal være visst…..

http://e24.no/boers-og-finans/article3018832.ece

Artikler i DN, NA24 og TV2.

Konsernsjef Simen Mørdre fikk 17 millioner i lønn og bonuser (I overkant av 2 millioner kroner er ren lønn, mens 15 millioner kroner er bonuser) for 2008. Dette fikk han for….

• at resultatene stupte
• omdømmet fikk en alvorlig knekk
• Aksjekursen har falt over 90 prosent siden begynnelsen av 2008.

Jeg lurer på hvor mye han egentlig skulle hatt i et godt år hvis han kan dra inn 17 mill på et katastrofeår? Snakket om at det er viktig med bonuser for at ledere skal prestere er rett og slett drittpreik. INGEN vil høre slik drittpreik lenger. Før finanskrisen ville ihvertfall 10% av folket godta slik argumentasjon men nå er det ingen andre enn de som sitter rundt bordet i hverandres styrer som godtar slikt, og de er snart samfunnsfiende nr 1 om de ikke skjerper seg.
Det har blitt slik at bonuser snarere er en garanti for at folk ikke gidder å gjøre den jobben de er (over)betalt til å gjøre.

Disse bonushaiene er nåtidens største klovner, men de skjønner det ikke selv !!!!!

Jeg spør meg selv om han virkelig mener dette seriøst?

Hvordan ble disse menneskene gjeldstyngede? Det finnes alltid noen unntak men brorparten av disse er folk som har vunnet syke budrunder for litt tid tilbake. De har ikke hørt på advarsler om høyere renter og at boligpriser ikke stiger inn i himmelen, men basert kjøpet på at det alltid er en idiot som vil kjøpe boligen for en enda dyrere penge.

Har ikke Skogstad Aamo analysert seg frem til at grunnen til at noen er gjeldstyngede er nettopp stadig stigende boligpriser som Skogstad Aamo nå plutselig roper hurra for? Ser han lenger enn sin egen nese denne gangen?
Økte boligpriser gjør det også vankeligere for førstegangskjøpere å komme inn på markedet. De må enten leie eller ta opp for store lån som igjen gjør at de må håpe på høyere boligpriser i fremtiden.

Eneste veien ut av dette er stabile boligpriser, og før man kommer dit må de synke mye slik at de får et riktig forhold til folks inntekt.
Jo det er synd at en liten gruppe mennesker går på et tap ved salg, men ikke si at de ikke har blitt advart både i forhold til rentenivå og boligpriser.
Før eller siden må noen ta støyten og heldigvis kommer den nå i kjølvannet av finanskrisen.

Jeg håper Skogstad Aamo var feilsitert her eller at media/E24 har vinklet dette feil i forhold til hans uttalelser, for dette var virkelig lavmål.

Når det gjelder prisutviklingen videre tror jeg denne kommer til å påvirkes i negativ retning av flere faktorer:

• Rentemedisinen er snart brukt opp
• Gjedrem noterer seg økt inflasjonsfare ved krisepakkene, svakere krone og økt aktivitet på boligmarkedet og justere rentebanen oppover
• Aventende selgere ser stigningen og vil smi mens jernet er varmt. Ekspertene sier jo at det skal videre ned senere. Volum til salgs vil øke utover våren og påvirke prisene nedover.
• Mange leier ut fordi de ikke vil solgt. Disse boligene vil sakte men sikkert returnere til markedet.
• Arbeidsledigheten stiger og vil stige mye mer. Norge rammes ikke av første bølge (som Sverige og Tyskland med mer direkte utsatt industri, men rammes av andre bølge mye pga senket etterspørsel fra land som ble rammet av første bølge.
• Boligmarkedet var nedadgående allerede før finanskrisen startet og har grobunn for ytterligere nedgang selv uten finanskrisen.
• Finanskrisen ruller videre med uforminsket styrke. Det som så ut til å bli en dempet finanskrise fra desember 2008 etter atskillige krisepakker har blitt til en finanskrise som i begynnelsen av mars 2009 tiltar vesentlig i styrke. Det går verre og verre i USA (også i boligmarkedet der) og Japan og Asia har også store problemer nå. Våre naboland har registrert tildels kraftig nedgang og resesjon i Q4 2008 (rapportert på slutten av februar 2009).
• Fortsatt kredittskvis og mer forsiktige banker. Lite med mellomfinansiering hvilket senker omløpstiden. Bankene er blitt mer forsiktige og krever mer egenkapital. Det tar tid for folk å bygge opp.

De faktorene som taler for stigning eller utflating er:

• Lavere rente (ikke mye igjen å ta av)
• Folk blir mer optimistiske etter mer positiv omtale om boligprisene i media.

I dagens VG kan man lese om Strømgodsets trener Deila som er irritert etter at de tapte hjemme mot HamKam og mener at Ham Kam ikke var interessert i å spille fotball. Jeg skal ikke kommentere selve kampen annet enn å si at jeg ikke klandrer et lag som ligger sist i Tippeligaen etter å ha opplevd unormalt mange tap i sluttsekundene denne sesongen. Hvis man har mulighet til å vinne 3 sårt tiltrengte poeng som tabelljumbo så skjønner jeg at man er forsiktig med tanke på den bitre erfaringen de har med “last-minute” tap av poeng i mange kamper så langt iår. Da kan man forstå at sambafotballen uteblir. Sikkert flaut å tape mot tabelljumbo HamKam, men da bør man ta med i betraktning at de har vært særdeles uheldige iår og burde hatt langt bedre poenguttelling enn de faktisk har hatt.

Det jeg dog er noe overrasket over er at Deila så fort glemmer uretten mot HamKam på Briskeby i vår der Strømsgodset røvet til seg 1 poeng og HamKam mistet 2 grunnet en dommertabbe i slutten av kampen (artikkel i VG og Dagbladet). Større ran har neppe vært å se i Tippeligaen så langt iår. Så om Drammenserne og Deila er sure idag så går jeg med dagens største flir og tenker at det finnes faktisk en rettferdighet i verden. Dette fliret bør alle på Hamar også gå rundt med idag. Det er de vel forunt uansett om de var heldige eller ikke. De fikk tilbake de 2 poengene dommeren frarøvet de sist gang.

Les flere nyheter om Strømsgodset og HamKam.